Har dere hørt om trefolket? De som har bodd i et tre på campus i Berkeley de siste to årene? Ikke eg heller. Men her e de. De dingler med beina og roper uforståelige ting ned til skuelystne, og nekter plent å klatre ned når politiet ber dem.
Det hele begynte med at UCB gjerne ville shaine øvre del av campus litt. Det innebefattet huggingen av en fem seks eiketrær som står på en liten slette. Dette førte til ville protester, før en liten gruppe ekstremister rett og slett tok bolig i trærne for å forhindre planene. (Merk. trefolket er faktisk ikke Berkely studenter! Bare et utvalg av den halvgale befolkningen her). Det hører med til historien at UCB tilbydde demonstrantene å plante tre nye trær for hvert de hugget, men det ble ikke godtatt. Dessuten ble en hel gjeng andre trær hugget på en annen del av campus uten at noen løftet et øyenbryn. Eg mistenker at det stikker mer under her. Uansett.
Denne helgen har det vært ekstra dårlig stemning, fordi politiet gav dem tre dagers frist på å komme seg ned før de hogger trærne, eg regner med, (håper iallefall på) at de har prøvd denne taktikken før i løpet av de siste to årene. Her på lørdagen mottok eg en varselmail fra I-house om hele problematikken hvor de advarte mot å nærme seg demonstrantene dersom det hopet seg opp store folkemengder. En halvtimes tid seinere innfant eg meg på åstedet, hvor en fyr akkurat var i ferd med å bli arrestert (om han var en av "folket" eller bare en ivrig supporter aner eg ikke, tauet inn ble han no uansett). En fire fem andre ( litt vanskelig å se mellom greinene) satt rolig i toppen av et heller sykelig tre, dekket av skrot og søppel. Ved siden av meg stod en litt betuttet jente med bare bein, som plutselig tok sterkt til ordet:
- Hey! Treepeople! Can you please tell the foxes that I`m sorry? And can you tell the squirrels that I`m sorry that they`re taking their homes? And tell the beavers that I`m sorry! And the dares..
Her brøt hun sammen i krampegråt og gjemte seg halvveis bak et tre i grøftekanten. En mann i treet ropte tilbake:
-I wish I could help you, but everything here is dead now. Their all dead.
Etter dette begynte hippiene/supporterne som har sovet langs grøftekanten gud vet kor lenge å knuffe litt. En mann ropte at dette var den tristeste dagen på lenge, noen gråt, noen ristet oppgitt på hodet. To tenåringer stod litt lengre borte med en plakat til bilene hvor det stod "Free firewood", med en pil mot de omstridte trærne.
Eg måtte kapitulere, dette e Amerika for amerikanere.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Oi!! Æksjenn! Dævven detta sku e likt å sjett! Filma du det i all hemmelighet med mobilkameraet ditt?
Her kommer bilder!
Oh! Så spennende. Det er egentlig veldig rørende at noen fortsatt er idealister nok til å gråte på naturens vegne. Det skjer ikke noe spennende i Trondheim. Jeg ble forsvart av min franske venninne på byen, men det var ikke helt det samme som han klappe-mobil fyren. Selv det franske temprament har noe å lære av Tonje:) etterpå kom det noen bittesmå pønkere da, men det er en annen historie. Ellers hater jeg medievitenskap litt, også savner jeg å diskutere med mennesker som ikke er for kule for dem sjøl.. Redda mig! Oh, også har Anette og jeg arvet en fryser. Jippi!
Legg inn en kommentar